Denne siden er oversatt fra engelsk. Hvis noe virker rart, bytt til engelsk for originalen. Vis på engelsk.

TaleangstSosial kommunikasjon

Gjennomførbarhetsstudie (n=41 ungdommer 13–18 år) som viser at VR-miljøer skiller sosialt reaktive fra nøytrale scenarioer OG skiller ungdom med sosial angstforstyrrelse fra ikke-engstelige jevnaldrende via SUDS under eksponering

Parrish DE et al. · 2016 · Research on Social Work Practice · Eksperimentell · n = 41 · Ungdom 13-18 år, sosialt engstelige (n=20) og kontroller (n=21) · DOI
Grad av sikkerhet: Lav sikkerhet
Hvordan dette er vurdert

Tverrsnittlig gjennomførbarhetsdesign med kjent-gruppe- og diskriminantvaliditetstester – passende for forskningsspørsmålet, men etablerer ikke behandlingseffekt. Utvalgsstørrelse n=41 (20 SAD + 21 ikke-engstelige) er rimelig for gjennomførbarhet og validitet, men lite for undergruppe-analyser. Fagfellevurdert i Research on Social Work Practice (SAGE, etablert fagfellevurdert tidsskrift). Maskinvare (VFX-3D Interactive Imagining Systems HMD med Emagin z800-optikk) er fra tidlig-mid 2010-tallet – generalisering til dagens forbruker-HMD-er (Meta Quest 2/3) krever antakelse. Samfunnsrekruttert utvalg med flertall kvinner (65,9 %) og rapportering av etnisk diversitet. Diagnostisk stratifisering brukte LSAS-CA-grenseverdi 29,5 (den konservative terskelen) snarere enn full diagnostisk ADIS-stil-intervju.

Vurderingene bruker en forenklet firenivåskala (Høy, Moderat, Lav, Svært lav), basert på GRADE working group. Les mer om hvordan studier vurderes.

Førtien ungdommer i alderen 13–18 (20 med sosial angstforstyrrelse etter LSAS-CA-grenseverdi 29,5; 21 ikke-engstelige) ble eksponert for fire VR-miljøer: et festscenario, et presentasjonsscenario og to nøytrale scenarioer. Alle deltakere rapporterte signifikant høyere Subjective Units of Distress Scale (SUDS)-vurderinger under fest- og presentasjonsscenarioer enn nøytrale miljøer – og etablerte systemets diskriminantvaliditet. Kritisk: ungdom med SAD rapporterte signifikant høyere SUDS i de sosiale miljøene enn ikke-engstelige jevnaldrende – og etablerte kjent-gruppe-validitet. Ungdommene viste akseptable nivåer av tilstedeværelse og innlevelse. Studien støtter VR-eksponering som gjennomførbart for ungdoms-SAD.

Klinisk kjernebudskap

En gjennomførbarhetsstudie med sterkt kjent-gruppe + diskriminant-validitetsdesign hos ungdom med sosial angstforstyrrelse. VR-miljøer differensierte sosialt reaktive fra nøytrale scenarioer hos all ungdom OG differensierte SAD-ungdom fra ikke-engstelige jevnaldrende på SUDS under eksponering – de to validitetskomponentene som må holde før VR kan brukes klinisk hos ungdom. For klinikere som arbeider med ungdom (og logopeder som arbeider med PWS-ungdom med komorbid sosial angst) er denne studien grunnleggende evidens for ungdomspopulasjon. ETABLERER IKKE effekt – dette er gjennomførbarhets- og vurderings-validitetsarbeid, og det etterlyses framtidig forskning på behandlingsutfall.

Viktigste funn

  • Samfunnsrekruttert utvalg på 41 ungdommer i alderen 13–18, gjennomsnittsalder 16 (SD 1,65), 65,9 % kvinner, etnisk mangfoldig (42 % kaukasisk, 37 % svart eller afroamerikansk, 10,5 % asiatisk-amerikansk, 5,3 % innfødt fra Hawaii/Stillehavsøyene, 5,3 % spansktalende/latino)
  • Gruppeinndeling ved Liebowitz Social Anxiety Scale for Children and Adolescents (LSAS-CA), konservativ grenseverdi 29,5: 20 ungdommer identifisert som sosialt engstelige, 21 ikke-engstelige
  • Fire VR-miljøer: festscenario (sosialt), presentasjonsscenario (sosialt) og to nøytrale miljøer (kontroll)
  • Alle deltakere rapporterte SIGNIFIKANT HØYERE SUDS-vurderinger under fest- og presentasjonsscenarioer enn nøytrale miljøer – etablerer at VR-sosialt reaktive miljøer er differensielt angstframkallende i forventet retning
  • Ungdom med SAD rapporterte SIGNIFIKANT HØYERE SUDS i sosiale miljøer enn ikke-engstelige jevnaldrende – etablerer kjent-gruppe-validitet av VR-eksponering som en vurderingsmodalitet for ungdoms-SAD
  • Ungdommene viste AKSEPTABLE NIVÅER AV TILSTEDEVÆRELSE OG INNLEVELSE – kritisk gjennomførbarhetsevidens for bruk av VR med denne aldersgruppen
  • Maskinvare: VFX-3D Interactive Imagining Systems HMD tilpasset med Emagin z800-optikk (æra-passende forskningskvalitet)
  • Prosedyre: 5-minutters VR-eksponeringer med SUDS samplet på fire likt fordelte tidspunkter (~75 sek. intervaller); gjennomsnittlig SUDS på tvers av tidspunkter brukt i analysen

Bakgrunn

Sosial angstforstyrrelse (SAD) debuterer vanligvis rundt 15,5 år – i mid-adolescens – og ungdom med SAD har færre venner, skolefraværsvansker og forhøyet risiko for ruslidelser. Til tross for den utviklingsmessige betydningen av ungdoms-SAD, hadde praktisk talt all VRET-forskning på tidspunktet for denne studien blitt gjennomført hos voksne. Hvorvidt VR-eksponeringsmiljøer er gjennomførbare, akseptable og validitetsstøttende i ungdomspopulasjonen – og hvorvidt de kan brukes både til vurdering og som framtidig behandlingsmodalitet – hadde ikke blitt etablert.

Hva forskerne gjorde

Førtien ungdommer i alderen 13–18 ble rekruttert fra lokalsamfunnet (via flyveblad, sosiale nettverkssider, en samfunnsorganisasjon, nettoppføringer). Liebowitz Social Anxiety Scale for Children and Adolescents (LSAS-CA) ble brukt til å stratifisere deltakere i SAD (grenseverdi 29,5; n=20) vs. ikke-engstelig (n=21).

Hver deltaker ble eksponert i randomisert rekkefølge for fire VR-miljøer:

Maskinvaren var en VFX-3D Interactive Imagining Systems HMD tilpasset med Emagin z800-optikk. Hver eksponering varte i 5 minutter; SUDS-vurderinger ble samplet på fire likt fordelte tidspunkter (~75 sek. intervaller). Den gjennomsnittlige SUDS på tvers av tidspunkter var det primære utfallet.

To hypoteser ble testet:

  1. VR-eksponeringssystemet differensierer sosialt reaktive fra nøytrale miljøer (diskriminantvaliditet).
  2. Systemet differensierer SAD fra ikke-engstelige ungdommer på SUDS under sosialt reaktiv eksponering (kjent-gruppe-validitet).

Hva de fant

Hvorfor dette er viktig

Denne studien fyller et klinisk viktig hull: tidligere VRET-forskning var voksenfokusert, men adolescens er det utviklingsvinduet der SAD debuterer og konsolideres. Validitetsfunnene støtter bruk av VR-eksponering både til vurdering (skille engstelige fra ikke-engstelige ungdommer) og som grunnlag for framtidig behandlingseffektforskning i denne aldersgruppen. For logopeder som arbeider med ungdoms-PWS som presenterer med komorbid sosial angst, er dette grunnleggende evidens for ungdomspopulasjonen.

Begrensninger

Implikasjoner for praksis

For klinikere som bruker eller vurderer VR-eksponering med ungdom – inkludert logopeder som arbeider med ungdoms-PWS som presenterer med komorbid sosial angst – gir denne studien grunnleggende validitets- og gjennomførbarhetsevidens spesifikt i aldersgruppen 13–18. Den kjente-gruppe-validiteten (VR-fremkalt SUDS differensierer SAD-ungdom fra ikke-engstelige jevnaldrende) støtter bruk av VR som et vurderingstillegg sammen med standard selvrapporteringsinstrumenter. 5-minutters eksponering-med-SUDS-sampling-protokollen er en klinisk effektiv modell for VR-arbeid i økten. For Therapy withVR-brukere rettet mot ungdomspopulasjoner, støtter dette bruk av sosiale scenarioer (fest, presentasjon) med SUDS-sampling under eksponering. Behandlingseffekt ikke etablert her – dette er gjennomførbarhets- og vurderingsvaliditetsarbeid.

Relaterte studier

Sosial kommunikasjonTaleangstGeneralisering

VR-eksponering er like effektivt som in vivo-eksponeringsgruppeterapi for taleangst, med varige resultater

I en randomisert kontrollert studie med 97 voksne med sosial angstlidelse hvis primære frykt var offentlig tale, var åtte sesjoner med virtuell realitetseksponering like effektive som åtte sesjoner med manualbasert in vivo-eksponering i grupper. Begge aktive behandlinger overgikk venteliste på selvrapport og atferdsmessig taleoppgave, og forbedringene ble opprettholdt ved 12-måneders oppfølging.

Anderson PL et al. · 2013 Les sammendrag
TaleangstSosial kommunikasjonGeneralisering

Forhåndsregistrert tre-armet RCT: KAT med VR-eksponering var overlegen in vivo på primært sosialangstutfall - og mer praktisk for terapeuter

En forhåndsregistrert tre-armet RCT randomiserte 59 voksne med DSM-5 sosial angstlidelse til 14 ukentlige økter av KAT med VR-eksponering (n=17), KAT med in vivo-eksponering (n=22) eller venteliste (n=20). Den forhåndsspesifiserte overlegenhets-hypotesen ble bekreftet: VR-eksponering var signifikant mer effektiv enn in vivo-eksponering på LSAS-SR primærutfall ved posttest og ved 6-måneders oppfølging, og signifikant mindre tungvint for terapeuter (SWEAT: 15,24 vs 24,46). Pålitelig endring: 76,5 % VR, 68,3 % in vivo, 30,0 % venteliste.

Bouchard S et al. · 2017 Les sammendrag
StammingTaleangstØkologisk validitetGeneralisering

Pilot-RCT med unge som stammer: sanntids fotorealistisk avatar-VR er godt akseptert og gir aktivering, men én økt slo ikke logopedrollespill

En pilot-RCT randomiserte 12 barn og ungdommer som stammer (9-18 år) til en av to treningsbetingelser før møte med en ukjent skuespiller-lærer: en samtale med en fotorealistisk virtuell lærer i VR styrt live av deres egen logoped via ansikts-motion-capture (n=6), eller ansikt-til-ansikt logopedrollespill (n=6). VR-systemet var godt akseptert (høy tilstedeværelse, lav cybersyke). Hudkonduktans var forhøyet fra baseline i VR-gruppen; logopedrollespill økte selvrapportert angst mer. Én økt slo ikke rollespill på selveffektivitet eller post-oppgave in vivo-angst.

Delangle M et al. · 2026 Les sammendrag
StammingØkologisk validitetTaleangstGeneralisering

Hos ti barn og ungdommer som stammer ga virtuelle klasserom angst og vurdert stammealvorlighetsgrad sammenlignbar med et levende publikum

Ti skolealder-barn og ungdommer som stammer talte under tre betingelser: en tom virtuell leilighet, et virtuelt klasserom (nøytrale og utfordrende varianter) og et lite levende publikum. Selvrapportert angst og klinikervurdert stammealvorlighetsgrad i det virtuelle klasserommet skilte seg ikke signifikant fra det levende publikum, og virtuell-klasserom-angst korrelerte sterkt med levende-publikum-angst (Spearman rho = 0,92, p < .001).

Moise-Richard A et al. · 2021 Les sammendrag
TaleangstGeneralisering

VR-eksponering tilsvarer tradisjonell KAT for taleangst, med lavere frafall

I en RCT med 88 personer ga VR-basert kognitiv atferdsterapi for taleangst angstreduksjoner ekvivalente med tradisjonell KAT og signifikant større enn venteliste, med merkbart færre deltakere som falt ut av VR-armen.

Wallach HS et al. · 2009 Les sammendrag
TaleangstSosial kommunikasjon

PRISMA-systematisk oversikt + metaanalyse av RCT-er som sammenligner VRET med in-vivo-eksponering ved agorafobi, spesifikk fobi og sosial fobi - med likeverdig eksponeringsdose i begge armer

En forhåndsregistrert, PRISMA-kompatibel systematisk oversikt og kvantitativ metaanalyse av randomiserte kontrollerte studier som spesifikt sammenligner VR-eksponeringsterapi (VRET) med gullstandard in-vivo-eksponering ved agorafobi, spesifikk fobi og sosial fobi - med det kritiske inklusjonskriteriet at MENGDEN av eksponering skal være likeverdig i begge armer. Ved å kontrollere for eksponeringsdose tester forfatterne direkte om leveringsmodaliteten (VR vs. in-vivo) i seg selv driver eventuelle utfallsforskjeller. Oversikten dekker litteratur fram til juni 2019. Hedges' g effektstørrelsessyntese utføres på tvers av fobilidelsene, med undergruppeanalyse etter lidelse.

Wechsler TF et al. · 2019 Les sammendrag
TaleangstSosial kommunikasjon

Mulighets- og akseptabilitetsstudie av virtuelle miljøer for behandling av sosial angstlidelse hos barn - grunnleggende tidlig barndoms VRET-evidens sitert som ankerstudie av Delangle 2026 og Moïse-Richard 2021

En mulighets- og akseptabilitetsstudie av virtuelle miljøer for behandling av sosial angstlidelse hos barn, publisert i Journal of Clinical Child and Adolescent Psychology sin spesialseksjon om teknologi og barns mentale helse. Arbeidet undersøker om VR-eksponeringsmiljøer er tolerable, akseptable og klinisk anvendelige med barn med SAD - utviklingsfasen før ungdomspopulasjonen studert av Parrish 2016 og før den voksne VRET-litteraturen forankret av Anderson, Bouchard og Wallach. Grunnleggende evidens som ofte siteres som det pediatriske VRET-ankeret i påfølgende stammings- og VR-arbeid (Delangle 2026, Moïse-Richard 2021).

Wong Sarver N et al. · 2014 Les sammendrag

Siter denne studien

Hvis du refererer til denne studien i arbeidet ditt, er dette de kanoniske siteringsformatene:

APA 7th
Parrish, D. E., Oxhandler, H. K., Duron, J. F., Swank, P., & Bordnick, P. (2016). Feasibility of Virtual Reality Environments for Adolescent Social Anxiety Disorder. Research on Social Work Practice. https://doi.org/10.1177/1049731515579204.
AMA 11th
Parrish DE, Oxhandler HK, Duron JF, Swank P, Bordnick P. Feasibility of Virtual Reality Environments for Adolescent Social Anxiety Disorder. Research on Social Work Practice. 2016. doi:10.1177/1049731515579204.
BibTeX
@article{parrish2016,
  author = {Parrish, D. E. and Oxhandler, H. K. and Duron, J. F. and Swank, P. and Bordnick, P.},
  title = {Feasibility of Virtual Reality Environments for Adolescent Social Anxiety Disorder},
  journal = {Research on Social Work Practice},
  year = {2016},
  doi = {10.1177/1049731515579204},
  url = {https://withvr.app/no/evidence/studies/parrish-2016}
}
RIS
TY  - JOUR
AU  - Parrish, D. E.
AU  - Oxhandler, H. K.
AU  - Duron, J. F.
AU  - Swank, P.
AU  - Bordnick, P.
TI  - Feasibility of Virtual Reality Environments for Adolescent Social Anxiety Disorder
JO  - Research on Social Work Practice
PY  - 2016
DO  - 10.1177/1049731515579204
UR  - https://withvr.app/no/evidence/studies/parrish-2016
ER  -

Kjenner du til forskning som hører hjemme i denne kunnskapsbasen? Hvis en relevant fagfellevurdert studie ikke er oppført her, send referansen til hello@withvr.app. Kunnskapsbasen holdes oppdatert etter hvert som litteraturen vokser.

Finansiering og uavhengighet

Affilieringer: hovedforfatter Parrish, Oxhandler, Duron, Swank, Bordnick – University of Houston Graduate College of Social Work (Texas); etterfølgende forfatteraffilieringer kan avvike. Finansieringskilder ikke detaljert. Fagfellevurdert i Research on Social Work Practice (SAGE). Ingen involvering av withVR BV i finansiering, studiedesign eller forfatterskap. Sammendrag uavhengig utarbeidet av withVR ved bruk av den publiserte fagfellevurderte artikkelen. VR-systemet var en æra-passende forskningskonfigurasjon, IKKE Therapy withVR eller Research withVR.

Sist vurdert: 2026-05-17 Neste vurdering planlagt: 2027-05-17 Vurdert av: Gareth Walkom