Denne siden er oversatt fra engelsk. Hvis noe virker rart, bytt til engelsk for originalen. Vis på engelsk.
Tre-arms RCT (n=60) av frittstående VR-eksponeringsterapi vs in vivo-eksponering vs venteliste for sosial angstlidelse: in vivo-eksponering var overlegen over VRET på flere sekundærutfall - det motsatte mønsteret av Bouchard 2017
Hvordan dette er vurdert
Forhåndsspesifisert tre-arms RCT med formell randomisering, manualbaserte behandlinger og pre-post-oppfølging-vurdering - en sterk design. Seksti deltakere er beskjedent for en tre-arms sammenligning, men i samsvar med SAD VRET RCT-litteraturen for perioden. Fagfellevurdert i Behaviour Research and Therapy (Elsevier, etablert klinisk psykologi-tidsskrift med høy innvirkning). Flernivå-regresjonsanalyser passende for designet. Begrensninger: frittstående VRET uten kognitive komponenter er en bevisst forenklet testbetingelse - resultatet at iVET overgår VRET gjelder mest direkte for denne forenklede konfigurasjonen. Bouchard et al. 2017-studien (KAT-integrert VRET) fant VRET overlegen over iVET, noe som indikerer at integrasjonen med kognitive komponenter har betydelig betydning.
Vurderingene bruker en forenklet firenivåskala (Høy, Moderat, Lav, Svært lav), basert på GRADE working group. Les mer om hvordan studier vurderes.
Seksti deltakere diagnostisert med sosial angstlidelse ble tilfeldig fordelt til individuell virtuell realitetseksponeringsterapi (VRET), individuell in vivo-eksponeringsterapi (iVET), eller en ventelistekontroll. Begge behandlinger forbedret sosial angst-symptomer, talevarighet, opplevd stress og overbevisninger relatert til unngående personlighetsforstyrrelse versus venteliste. Imidlertid forbedret iVET (men IKKE VRET) også frykt for negativ evaluering, taleprestasjon, generell angst, depresjon og livskvalitet. iVET var overlegen over VRET på sosial angst-symptomer ved post og oppfølging og på unngående-PD-overbevisninger ved oppfølging. Ved oppfølging forble nesten alle forbedringer signifikante for iVET; for VRET forble bare den opplevde-stress-effekten.
En tre-arms RCT (n=60) som direkte sammenligner frittstående VRET (uten kognitive komponenter) versus in vivo-eksponeringsterapi (iVET) versus venteliste for DSM-diagnostisert SAD. Begge behandlinger slo venteliste på kjerne-sosial-angst-utfall, MEN in vivo-eksponering var MER effektiv enn VRET på flere sekundærutfall (frykt for negativ evaluering, taleprestasjon, generell angst, depresjon, livskvalitet) og var overlegen over VRET på sosial angst-symptomer ved post og oppfølging. Dette er det motsatte mønsteret av Bouchard et al. 2017 (som fant VRET overlegen over in vivo når begge var integrert i KAT). Den sannsynlige mekanismen for divergensen: Kampmanns VRET var frittstående uten kognitive komponenter, mens Bouchards VRET var integrert i en KAT-pakke. Klinisk argumenterer dette for INTEGRERING av VRET i KAT snarere enn å bruke det frittstående.
Viktigste funn
- 60 deltakere (gjennomsnittsalder 36,9 år, 63,3 % kvinner) diagnostisert med sosial angstlidelse ble tilfeldig fordelt til individuell VRET, individuell in vivo-eksponeringsterapi (iVET), eller venteliste
- VRET i denne studien var FRITTSTÅENDE - bestående av verbal interaksjon med virtuelle mennesker UTEN noen kognitive komponenter. Dette er en bevisst forenklet betingelse for å isolere eksponeringsmekanismen
- Både VRET og iVET forbedret sosial angst-symptomer, talevarighet, opplevd stress og overbevisninger relatert til unngående personlighetsforstyrrelse fra pre til post, relativt til venteliste
- iVET (men IKKE VRET) forbedret i tillegg frykt for negativ evaluering, taleprestasjon, generell angst, depresjon og livskvalitet relativt til venteliste
- iVET var OVERLEGEN over VRET på sosial angst-symptomer ved etterbehandling og ved oppfølging, og på unngående-PD-relaterte overbevisninger ved oppfølging
- Ved oppfølging var alle forbedringer signifikante for iVET; for VRET forble bare den opplevde-stress-effekten signifikant
- Mønsteret MOTSETTER Bouchard et al. 2017 (BJPsych tre-arms RCT), som fant VRET overlegen over in vivo når begge var integrert i KAT. Den mest sannsynlige mekanismen: VRETs gevinster akkumuleres når sammensatt med kognitive komponenter, men strippet for kognitivt innhold er in vivo-modaliteten mer effektiv
Bakgrunn
Innen midten av 2010-tallet hadde VRET for sosial angstlidelse blitt etablert som effektivt relativt til venteliste (Powers & Emmelkamp 2008 metaanalyse, flere individuelle RCT-er), men sammenligningen mot gullstandard in vivo-eksponering forble underutforsket. De fleste tidligere VRET-vs-iVET-sammenligninger forvekslet eksponeringsleveringsmetoden med den kognitive-atferdsmessige behandlingen rundt den. Forfatterne satte i gang å isolere eksponeringsmekanismen ved å sammenligne frittstående VRET (verbal interaksjon med virtuelle mennesker, ingen kognitive komponenter) mot frittstående iVET, begge versus venteliste.
Hva forskerne gjorde
Seksti deltakere diagnostisert med SAD ble tilfeldig fordelt til en av tre armer:
- VRET - individuell virtuell realitetseksponeringsterapi, strippet til frittstående eksponering (ingen kognitive komponenter)
- iVET - individuell in vivo-eksponeringsterapi, lignende frittstående
- Ventelistekontroll
Begge aktive behandlinger fulgte manualbaserte protokoller. Utfall ble målt ved før-behandling, etter-behandling og oppfølging. Den primære statistiske tilnærmingen var flernivå-regresjon.
Hva de fant
Versus venteliste (både VRET og iVET):
- Forbedret sosial angst-symptomer, talevarighet, opplevd stress og overbevisninger om unngående personlighetsforstyrrelse.
iVET (men IKKE VRET) versus venteliste - tilleggsutfall:
- Forbedret frykt for negativ evaluering, taleprestasjon, generell angst, depresjon og livskvalitet.
iVET versus VRET hode-mot-hode:
- iVET overlegen over VRET på sosial angst-symptomer ved post og oppfølging.
- iVET overlegen over VRET på unngående-PD-overbevisninger ved oppfølging.
Varighet ved oppfølging:
- Alle iVET-forbedringer forble signifikante.
- For VRET forble bare den opplevde-stress-effekten signifikant.
Hvorfor dette er viktig
Resultatet motsetter Bouchard et al. 2017 (tre-arms BJPsych RCT, i denne Hub som bouchard-2017), som fant VRET overlegen over in vivo når begge var integrert i KAT. Den mest sannsynlige mekanismen for divergensen: Kampmanns VRET var bevisst frittstående, strippet for kognitive komponenter. Bouchards VRET var integrert i en full KAT-pakke. Den kliniske meldingen: VRETs gevinster ser ut til å akkumuleres når sammensatt med kognitivt arbeid; strippet for kognitivt innhold er in vivo-eksponering den mer effektive modaliteten.
For klinikere som vurderer VRET for SAD eller PSA - inkludert for PWS med sosial angst-komorbiditet - er takeaway å integrere VRET med kognitive komponenter og KAT-struktur, ikke å bruke det som en ren eksponerings-leveringsmodus og forvente at det matcher in vivo-eksponering.
Begrensninger
- Frittstående VRET er en bevisst forenklet testbetingelse. Resultatet generaliseres mest direkte til frittstående VRET, ikke til KAT-integrert VRET.
- n=60 på tvers av tre armer er beskjedent for å oppdage subtile effekter.
- Enkelt-senter nederlandsk utvalg - generalisering på tvers av regulatoriske og kulturelle kontekster krever replikering.
- Forskningsverdig VR-utstyr for perioden - forbrukermaskinvare-replikering (Lindner 2019, Reeves 2021) adresserer noe av dette.
- Diagnostisk-status (remisjon)-utfall ikke direkte rapportert i sammendragsutdragene tilgjengelig for dette sammendraget - som ville hjelpe sammenligning med Bouchard 2017 og Anderson 2017.
Implikasjoner for praksis
For klinikere som vurderer VRET for SAD/PSA leverer denne RCT en viktig melding: frittstående VRET (verbal interaksjon med virtuelle mennesker, ingen kognitive komponenter) er mindre effektiv enn in vivo-eksponering på flere utfall. Dette BETYR IKKE at VRET er underlegen over in vivo generelt - det motsatte Bouchard 2017-resultatet viser at VRET integrert i KAT overgår in vivo-eksponering integrert i KAT. Den kliniske takeaway er: INTEGRER VRET med kognitive komponenter og KAT-struktur. Ikke bruk VRET som en ren eksponerings-leveringsmetode strippet for kognitivt arbeid og forvent at det matcher in vivo-eksponering. For PWS, hvor sosial angst ofte er komorbid og drar nytte av integrert kognitiv-atferdsmessig arbeid, argumenterer dette for VRET integrert i en stamming-og-sosial-angst-KAT-ramme snarere enn frittstående.
Siter denne studien
Hvis du refererer til denne studien i arbeidet ditt, er dette de kanoniske siteringsformatene:
@article{kampmann2016,
author = {Kampmann, I. L. and Emmelkamp, P. M. G. and Hartanto, D. and Brinkman, W. P. and Zijlstra, B. J. H. and Morina, N.},
title = {Exposure to virtual social interactions in the treatment of social anxiety disorder: A randomized controlled trial},
journal = {Behaviour Research and Therapy},
year = {2016},
doi = {10.1016/j.brat.2015.12.016},
url = {https://withvr.app/no/evidence/studies/kampmann-2016}
}TY - JOUR
AU - Kampmann, I. L.
AU - Emmelkamp, P. M. G.
AU - Hartanto, D.
AU - Brinkman, W. P.
AU - Zijlstra, B. J. H.
AU - Morina, N.
TI - Exposure to virtual social interactions in the treatment of social anxiety disorder: A randomized controlled trial
JO - Behaviour Research and Therapy
PY - 2016
DO - 10.1016/j.brat.2015.12.016
UR - https://withvr.app/no/evidence/studies/kampmann-2016
ER - Kjenner du til forskning som hører hjemme i denne kunnskapsbasen? Hvis en relevant fagfellevurdert studie ikke er oppført her, send referansen til hello@withvr.app. Kunnskapsbasen holdes oppdatert etter hvert som litteraturen vokser.
Finansiering og uavhengighet
Tilknytninger: Department of Clinical Psychology, University of Amsterdam; Interactive Intelligence Group, Delft University of Technology; Netherlands Institute for Advanced Study; King Abdulaziz University. Finansieringskilder ikke ekstrahert i detalj fra sammendragsseksjonene brukt for dette sammendraget. Fagfellevurdert i Behaviour Research and Therapy (Elsevier). Ingen involvering av withVR BV i finansiering, studiedesign eller forfatterskap. Sammendrag uavhengig utarbeidet av withVR ved bruk av den publiserte fagfellevurderte artikkelen. VR-systemet som ble brukt var en epoketilpasset forskningskonfigurasjon utviklet i samarbeid med Delfts Interactive Intelligence Group, IKKE Therapy withVR eller Research withVR.