Denne siden er oversatt fra engelsk. Hvis noe virker rart, bytt til engelsk for originalen. Vis på engelsk.

TaleangstSosial kommunikasjon

Ikke-randomisert gjennomførbarhets- og pilotstudie av én-økts 90-minutters VRET for 27 norske ungdommer (13-16 år) med taleangst: stor effekt (Cohens d = 1,53) opprettholdt ved 3-måneders oppfølging med rimelig forbrukermaskinvare-VR

Kahlon S et al. · 2019 · Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health · Eksperimentell · n = 27 · Norske ungdommer 13-16 år med taleangst · DOI
Grad av sikkerhet: Moderat sikkerhet
Hvordan dette er vurdert

Ikke-randomisert gjennomførbarhets- og pilotdesign - fraværet av randomisering begrenser kausal slutning relativt til RCT-er (Parrish 2016 har validitetsdesign-styrke; Kahlon 2019 har behandlings-effekt-størrelse-styrke). Lineær blandet effekt-modellering er passende for pre-post-oppfølgings-strukturen. n=27 er beskjedent, men i samsvar med pilot-skala. Fagfellevurdert i Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health (BMC, åpen tilgang, fagfellevurdert). Fokus på forbrukermaskinvare og én-økts-protokoll er de største bidragene; langsiktig oppfølging utover 3 måneder og replikering med full RCT-design er åpenbare neste skritt.

Vurderingene bruker en forenklet firenivåskala (Høy, Moderat, Lav, Svært lav), basert på GRADE working group. Les mer om hvordan studier vurderes.

Tjuesju norske ungdommer i alderen 13-16 år med taleangst mottok en én-økts (90 minutter) VR-eksponeringsterapi-intervensjon ved bruk av en rimelig forbruker-hode-montert display med tilpasset bygde VR-stimuli som skildret et kulturelt og aldersmessig passende klasserom og publikum. Pre/post og oppfølgings-selvrapportmål pluss hjertefrekvensopptak under økten. Lineær blandet effekt-modellering viste en STOR pre-til-post-effekt (Cohens d = 1,53) på PSA-symptomer, opprettholdt ved 1- og 3-måneders oppfølging. Hjertefrekvensen økte beskjedent under eksponeringsoppgaver. Gjennomførbarhetsforbedringer ble iterert under studien basert på ungdoms-tilbakemelding.

Klinisk kjernebudskap

En ikke-randomisert gjennomførbarhets- og pilotstudie som viser at ÉN 90-MINUTTERS økt av forbrukermaskinvare-VRET produserer en STOR (d=1,53) varig reduksjon i ungdoms-taleangst, opprettholdt ved 3 måneder. Kritisk følgesvenn til Lindner 2019 (som etablerte at forbrukermaskinvare fungerer for voksen PSA) og Parrish 2016 (ungdoms-SAD-gjennomførbarhet). Sammen etablerer de tre studiene forbruker-VR + én-økts-protokollen som gjennomførbar for ungdoms-PSA. For skole-logopeder og ungdomspsykisk-helsetjenester er dette det sterkeste tilgjengelige pilotbeviset for en ekstremt kort, skalerbar, skoleleverbar PSA-intervensjon.

Viktigste funn

  • n=27 norske ungdommer (13-16 år) rekruttert fra videregående skoler, alle med forhøyet selvrapportert taleangst
  • BEHANDLINGSFORMAT: ÉN 90-minutters økt av VRET, etterfulgt av ingen videre intervensjon - ekstremt kort etter kliniske standarder
  • Maskinvare: RIMELIG FORBRUKER-hode-montert VR-display - etablerer at effektiv ungdoms-PSA-behandling ikke krever forskningsverdig utstyr
  • VR-stimuli: tilpasset bygde KULTURELT OG ALDERSMESSIG PASSENDE klasserom og publikum - kontekstuell tilpasning til norske ungdommer var bevisst
  • Lineær blandet effekt-modellering avslørte SIGNIFIKANT pre-til-post nedgang i PSA-symptomer med STOR effektstørrelse: Cohens d = 1,53
  • Forbedringer OPPRETTHOLDT ved 1-måneds OG 3-måneders oppfølging - varige, ikke forbigående
  • Hjertefrekvens registrert under eksponeringsoppgaver avslørte en LITEN økning - i samsvar med mild fysiologisk engasjement uten overveldende opphisselse
  • Iterative gjennomførbarhetsforbedringer basert på ungdoms-tilbakemelding under studien - protokollen ble forbedret for å bedre passe denne utviklingsalderen
  • Lindner er medforfatter - denne artikkelen utvider Lindner 2019 voksen forbrukermaskinvare-VRET-arbeidet til ungdommer

Bakgrunn

Taleangst (PSA) debuterer typisk i ungdomsårene og tidlig voksen alder. Tidligere VRET-forskning hadde etablert effekt hos voksne (Lindner 2019, Bouchard 2017, Wallach 2009) og validitet for ungdomspopulasjoner (Parrish 2016, Wong Sarver 2014), men spørsmålet om hvorvidt forbrukermaskinvare-én-økts-VRET-formatet som virker for voksne også virker for UNGDOMMER spesifikt, var ennå ikke direkte testet.

Hva de gjorde og fant

27 norske ungdommer (13-16) mottok én 90-minutters VRET-økt ved bruk av en rimelig forbruker-HMD med kulturelt passende VR-stimuli. Pre/post og 1+3-måneders oppfølgings-selvrapportmål pluss hjertefrekvensopptak under eksponering. Lineær blandet effekt-modellering.

Hvorfor det er viktig + Begrensninger

For skolebasert logopedi og ungdomspsykisk-helsetjeneste er dette det sterkeste pilotbeviset for en kort, skalerbar, forbrukermaskinvare-PSA-intervensjon leverbar i en enkelt 90-minutters tidsluke. Begrensninger: ikke-randomisert; n=27 er beskjedent; 3-måneders oppfølging er moderat. RCT-replikering er det åpenbare neste skrittet.

Implikasjoner for praksis

For skole-logopeder og ungdomspsykisk-helsetjenester er dette det sterkeste pilotbeviset for en ekstremt kort, skalerbar, skoleleverbar PSA-intervensjon. Én-økts 90-minutters formatet ved bruk av forbrukermaskinvare antyder en leveringsmodell som kan passe innenfor et enkelt skolebesøk eller avtaletid. For PWS-ungdommer med PSA-komorbiditet støtter denne studien bruk av forbruker-VRET som et kort tillegg sammen med stammeterapi. Forbehold: ikke-randomisert design begrenser kausale påstander; replikering med en ekte RCT er det åpenbare neste skrittet. Lindner-gruppens avstamning (Kahlon 2019 + Lindner 2019 + Mimerse-æra svensk forbruker-VRET-arbeid) er nå den mest sammenhengende forbrukermaskinvare-PSA-evidensklyngen i litteraturen.

Relaterte studier

Sosial kommunikasjonTaleangstGeneralisering

VR-eksponering er like effektivt som in vivo-eksponeringsgruppeterapi for taleangst, med varige resultater

I en randomisert kontrollert studie med 97 voksne med sosial angstlidelse hvis primære frykt var offentlig tale, var åtte sesjoner med virtuell realitetseksponering like effektive som åtte sesjoner med manualbasert in vivo-eksponering i grupper. Begge aktive behandlinger overgikk venteliste på selvrapport og atferdsmessig taleoppgave, og forbedringene ble opprettholdt ved 12-måneders oppfølging.

Anderson PL et al. · 2013 Les sammendrag
TaleangstSosial kommunikasjonGeneralisering

Forhåndsregistrert tre-armet RCT: KAT med VR-eksponering var overlegen in vivo på primært sosialangstutfall - og mer praktisk for terapeuter

En forhåndsregistrert tre-armet RCT randomiserte 59 voksne med DSM-5 sosial angstlidelse til 14 ukentlige økter av KAT med VR-eksponering (n=17), KAT med in vivo-eksponering (n=22) eller venteliste (n=20). Den forhåndsspesifiserte overlegenhets-hypotesen ble bekreftet: VR-eksponering var signifikant mer effektiv enn in vivo-eksponering på LSAS-SR primærutfall ved posttest og ved 6-måneders oppfølging, og signifikant mindre tungvint for terapeuter (SWEAT: 15,24 vs 24,46). Pålitelig endring: 76,5 % VR, 68,3 % in vivo, 30,0 % venteliste.

Bouchard S et al. · 2017 Les sammendrag
TaleangstSosial kommunikasjon

Tre-arms RCT (n=60) av frittstående VR-eksponeringsterapi vs in vivo-eksponering vs venteliste for sosial angstlidelse: in vivo-eksponering var overlegen over VRET på flere sekundærutfall - det motsatte mønsteret av Bouchard 2017

Seksti deltakere diagnostisert med sosial angstlidelse ble tilfeldig fordelt til individuell virtuell realitetseksponeringsterapi (VRET), individuell in vivo-eksponeringsterapi (iVET), eller en ventelistekontroll. Begge behandlinger forbedret sosial angst-symptomer, talevarighet, opplevd stress og overbevisninger relatert til unngående personlighetsforstyrrelse versus venteliste. Imidlertid forbedret iVET (men IKKE VRET) også frykt for negativ evaluering, taleprestasjon, generell angst, depresjon og livskvalitet. iVET var overlegen over VRET på sosial angst-symptomer ved post og oppfølging og på unngående-PD-overbevisninger ved oppfølging. Ved oppfølging forble nesten alle forbedringer signifikante for iVET; for VRET forble bare den opplevde-stress-effekten.

Kampmann IL et al. · 2016 Les sammendrag
TaleangstImplementering

Første RCT (n=25+25) som viser at forbruker-VR-maskinvare og programvare kan levere effektiv én-økts VRET for taleangst - både terapeut-ledet (d=1,67) og selv-ledet hjemme (d=1,35), med gevinster opprettholdt ved 6 og 12 måneder

Tjuefem deltakere ble randomisert til én-økts terapeut-ledet VR-eksponeringsterapi for taleangst ved bruk av forbruker-VR-maskinvare og programvare, etterfulgt av et 4-ukers internett-administrert VR-til-in-vivo-overgangsprogram; ytterligere 25 fungerte som venteliste. Terapeut-ledet VRET produserte en svært stor effekt på selvrapportert PSA (innenfor Cohens d = 1,67). Ventelisten mottok deretter internett-administrert, SELV-LEDET VRET hjemme, etterfulgt av det samme overgangsprogrammet - som produserte en stor effekt (d = 1,35). Resultater ble opprettholdt eller forbedret ved 6-måneders og 12-måneders oppfølging. Dette er den første publiserte RCT som demonstrerer at hyllevare-forbruker-VR-maskinvare og programvare kan levere effektiv PSA-eksponeringsterapi i både kliniker-overvåkede og hjemmebaserte formater.

Lindner P et al. · 2019 Les sammendrag
TaleangstSosial kommunikasjon

Gjennomførbarhetsstudie (n=41 ungdommer 13–18 år) som viser at VR-miljøer skiller sosialt reaktive fra nøytrale scenarioer OG skiller ungdom med sosial angstforstyrrelse fra ikke-engstelige jevnaldrende via SUDS under eksponering

Førtien ungdommer i alderen 13–18 (20 med sosial angstforstyrrelse etter LSAS-CA-grenseverdi 29,5; 21 ikke-engstelige) ble eksponert for fire VR-miljøer: et festscenario, et presentasjonsscenario og to nøytrale scenarioer. Alle deltakere rapporterte signifikant høyere Subjective Units of Distress Scale (SUDS)-vurderinger under fest- og presentasjonsscenarioer enn nøytrale miljøer – og etablerte systemets diskriminantvaliditet. Kritisk: ungdom med SAD rapporterte signifikant høyere SUDS i de sosiale miljøene enn ikke-engstelige jevnaldrende – og etablerte kjent-gruppe-validitet. Ungdommene viste akseptable nivåer av tilstedeværelse og innlevelse. Studien støtter VR-eksponering som gjennomførbart for ungdoms-SAD.

Parrish DE et al. · 2016 Les sammendrag
TaleangstØkologisk validitet

Trearmet RCT (n=51) av frittstående 360°-video VR-eksponeringsterapi for presentasjonsangst: både publikum-innhold og tomt-rom-innhold ga signifikante reduksjoner fra før til etter (partiell η² opptil 0,90) sammenlignet med ubehandlet kontroll

Femtien deltakere med høy presentasjonsangst ble tilfeldig fordelt til en av tre tilstander: 360°-video VRET med publikum-stimuli (n=17), 360°-video VRET med tomt-rom-stimuli (n=16) eller ubehandlet kontroll (n=18). Utfall målt på fem tidspunkter. Mixed-ANOVA viste en signifikant tid × intervensjon-gruppe-interaksjon for PSA, sosial angst og frykt for negativ evaluering (FNE). Begge 360°-VRET-gruppene viste store reduksjoner fra før til etter; for PSA, partiell η² = 0,90 (publikum) og 0,71 (tomt rom). Aktive intervensjonsdeltakere viste fortsatt signifikant forbedring ut til 10-ukers oppfølging. Studien adresserer også om 360°-videoinnhold (publikum vs. tomt rom) påvirker VRET-utfall – begge fungerte.

Reeves R et al. · 2021 Les sammendrag
TaleangstGeneralisering

VR-eksponering tilsvarer tradisjonell KAT for taleangst, med lavere frafall

I en RCT med 88 personer ga VR-basert kognitiv atferdsterapi for taleangst angstreduksjoner ekvivalente med tradisjonell KAT og signifikant større enn venteliste, med merkbart færre deltakere som falt ut av VR-armen.

Wallach HS et al. · 2009 Les sammendrag
TaleangstSosial kommunikasjon

Mulighets- og akseptabilitetsstudie av virtuelle miljøer for behandling av sosial angstlidelse hos barn - grunnleggende tidlig barndoms VRET-evidens sitert som ankerstudie av Delangle 2026 og Moïse-Richard 2021

En mulighets- og akseptabilitetsstudie av virtuelle miljøer for behandling av sosial angstlidelse hos barn, publisert i Journal of Clinical Child and Adolescent Psychology sin spesialseksjon om teknologi og barns mentale helse. Arbeidet undersøker om VR-eksponeringsmiljøer er tolerable, akseptable og klinisk anvendelige med barn med SAD - utviklingsfasen før ungdomspopulasjonen studert av Parrish 2016 og før den voksne VRET-litteraturen forankret av Anderson, Bouchard og Wallach. Grunnleggende evidens som ofte siteres som det pediatriske VRET-ankeret i påfølgende stammings- og VR-arbeid (Delangle 2026, Moïse-Richard 2021).

Wong Sarver N et al. · 2014 Les sammendrag
TaleangstSosial kommunikasjonImplementering

Pilot-RCT (n=44) av kort selvstyrt virtuell virkelighet-eksponeringsterapi for sosial angstlidelse: moderate til store effekter på SAD-alvorlighet, frykt for jobbintervju og trekkbekymring, opprettholdt etter 3 og 6 måneder

Førtifire hjemmeboende eller bachelorstudent-voksne diagnostisert med sosial angstlidelse (SAD) ved bruk av Mini International Neuropsychiatric Interview ble tilfeldig fordelt til en selvstyrt VR-eksponeringsintervensjon (designet for å vare fire økter eller mer; n=26) eller en venteliste-kontroll (n=18). Utfall målt ved baseline, etter behandling, ved 3-måneders oppfølging og 6-måneders oppfølging. VR-eksponering produserte moderate til store reduksjoner i SAD-symptomalvorlighet, frykt for jobbintervju og trekkbekymring (Hedges' g = 0,54 til 1,11). Selv om mellomgruppeforskjeller i depresjon ikke var signifikante, reduserte VR-armen depresjon mens venteliste ikke gjorde det. Gevinstene ble opprettholdt ved 3- og 6-måneders oppfølging. Selvrapportert tilstedeværelse økte under behandling (g = 0,36 til 0,45); cybersyke gikk ned (g = 0,43).

Zainal NH et al. · 2021 Les sammendrag

Siter denne studien

Hvis du refererer til denne studien i arbeidet ditt, er dette de kanoniske siteringsformatene:

APA 7th
Kahlon, S., Lindner, P., & Nordgreen, T. (2019). Virtual reality exposure therapy for adolescents with fear of public speaking: a non-randomized feasibility and pilot study. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health. https://doi.org/10.1186/s13034-019-0307-y.
AMA 11th
Kahlon S, Lindner P, Nordgreen T. Virtual reality exposure therapy for adolescents with fear of public speaking: a non-randomized feasibility and pilot study. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health. 2019. doi:10.1186/s13034-019-0307-y.
BibTeX
@article{kahlon2019,
  author = {Kahlon, S. and Lindner, P. and Nordgreen, T.},
  title = {Virtual reality exposure therapy for adolescents with fear of public speaking: a non-randomized feasibility and pilot study},
  journal = {Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health},
  year = {2019},
  doi = {10.1186/s13034-019-0307-y},
  url = {https://withvr.app/no/evidence/studies/kahlon-2019}
}
RIS
TY  - JOUR
AU  - Kahlon, S.
AU  - Lindner, P.
AU  - Nordgreen, T.
TI  - Virtual reality exposure therapy for adolescents with fear of public speaking: a non-randomized feasibility and pilot study
JO  - Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health
PY  - 2019
DO  - 10.1186/s13034-019-0307-y
UR  - https://withvr.app/no/evidence/studies/kahlon-2019
ER  -

Kjenner du til forskning som hører hjemme i denne kunnskapsbasen? Hvis en relevant fagfellevurdert studie ikke er oppført her, send referansen til hello@withvr.app. Kunnskapsbasen holdes oppdatert etter hvert som litteraturen vokser.

Finansiering og uavhengighet

Tilknytninger: hovedforfatter Kahlon og korresponderende forfatter Nordgreen ved Universitetet i Bergen / Bergen-relaterte norske psykiatritjenester; Lindner ved Stockholm University og Karolinska Institutet. Åpen tilgang via BMC. Finansieringskilder rapportert i den publiserte artikkelen. Ingen involvering av withVR BV. Sammendrag uavhengig utarbeidet av withVR. VR-systemet var tilpasset bygd rimelig forbrukermaskinvare, IKKE Therapy withVR eller Research withVR.

Sist vurdert: 2026-05-17 Neste vurdering planlagt: 2027-05-17 Vurdert av: Gareth Walkom