Denne siden er oversatt fra engelsk. Hvis noe virker rart, bytt til engelsk for originalen. Vis på engelsk.

TaleangstSosial kommunikasjon

Stor metaanalyse (2019) av 30 randomiserte kontrollerte studier av virtuell realitetseksponeringsterapi for angst og relaterte lidelser (n=1057): stor effekt vs venteliste (g=0,90) og likeverdig med in vivo-eksponering

Carl E et al. · 2019 · Journal of Anxiety Disorders · Systematisk oversikt · n = 1057 · Metaanalyse: 30 RCT-er av VRET for angstlidelser · DOI
Grad av sikkerhet: Høy sikkerhet
Hvordan dette er vurdert

PRISMA-kompatibel metaanalyse av 30 randomiserte kontrollerte studier, totalt n=1057 deltakere. Fagfellevurdert i Journal of Anxiety Disorders (Elsevier, etablert klinisk psykologi-tidsskrift med høy innvirkning). Forfatterskapet er det etablerte VRET-forskningsmiljøet (Rothbaum, Emmelkamp, Carlbring, Powers, pluss nyere generasjonsforfattere). Tilfeldigeffektanalyse passende gitt heterogenitet på tvers av lidelser. De lidelsesspesifikke undergruppeanalysene (spesifikk fobi, SAD/PSA, PTSD, panikk) tillater direkte undersøkelse av sosial angsteffekter. Begrensninger iboende i metaanalyse: a) heterogenitet av VR-maskinvare på tvers av samlede studier (de fleste før 2019), b) risiko for publikasjonsbias, c) effektstørrelser reflekterer aggregerte mønstre og kan maskere individuelle studiemoderatorer.

Vurderingene bruker en forenklet firenivåskala (Høy, Moderat, Lav, Svært lav), basert på GRADE working group. Les mer om hvordan studier vurderes.

En oppdatert metaanalyse som utvider Powers & Emmelkamp 2008 til 30 randomiserte kontrollerte studier (n=1057 deltakere) av virtuell realitetseksponeringsterapi (VRET) for angst og relaterte lidelser. Dekning: 14 studier av spesifikke fobier, 8 av sosial angstlidelse eller prestasjonsangst, 5 av PTSD, og 3 av panikklidelse. Tilfeldigeffektanalyse ga en stor effektstørrelse for VRET vs venteliste (Hedges' g = 0,90) og en middels-til-stor effektstørrelse for VRET vs psykoterapi-komparatorbetingelser. Bekrefter at VRET er et klinisk effektivt alternativ på tvers av angstlidelsesspekteret, med sosial angst og prestasjonsangst som det undersettet som er mest relevant for kommunikasjonsarbeid.

Klinisk kjernebudskap

Den enkeltvise mest omfattende nyere metaanalysen av VRET på tvers av angstlidelser. 30 RCT-er på tvers av spesifikk fobi, SAD/PSA, PTSD og panikklidelse ga en stor effekt vs venteliste (g=0,90) og middels-til-stor effekt vs aktive psykoterapi-komparatorer. SAD/PSA-undersettet er mest relevant for logopedisk arbeid med PWS sosial angst-komorbiditet. Sammen med Wechsler 2019 (doseatchet VRET vs in vivo) og Powers & Emmelkamp 2008 + Opris 2012 er dette den metaanalytiske ryggraden i det moderne VRET-evidensgrunnlaget. Carl et al.s forfatterskap inkluderer Rothbaum, Emmelkamp, Carlbring, Powers - de ledende kliniske-VRET-forskningsfigurene fra de siste to tiårene.

Viktigste funn

  • Oppdatert metaanalyse som utvider Powers & Emmelkamp 2008 fra 13 til 30 RCT-er av VRET, med totalt utvalg n=1057 deltakere
  • Lidelsesdekning: 14 studier av SPESIFIKKE FOBIER, 8 av SOSIAL ANGSTLIDELSE eller PRESTASJONSANGST, 5 av PTSD, 3 av PANIKKLIDELSE (med og uten agorafobi)
  • VRET vs VENTELISTE: stor effektstørrelse, Hedges' g = 0,90 - direkte sammenlignbar med Powers 2008s d = 1,11-funn, som bekrefter varig stor effekt av VRET mot ingen behandling
  • VRET vs PSYKOTERAPI-KOMPARATORER: middels-til-stor effektstørrelse til fordel for VRET (spesifikk verdi rapportert i den publiserte artikkelen)
  • Sterkt forfattersignal: Rothbaum, Emmelkamp, Carlbring, Powers blant de navngitte forfatterne - dette er de mest siterte VRET klinisk-forskningsfigurene fra de siste to tiårene; denne artikkelen representerer feltets konsensusposisjon
  • De 8 SAD/prestasjonsangst-studiene er undersettet mest relevant for klinisk beslutningstaking i kommunikasjonsarbeid (logoped med PWS sosial angst-komorbiditet, stemmeklinikere med prestasjonsangst-komorbiditet)
  • Tilfeldigeffektanalyse brukt gitt heterogenitet på tvers av lidelser og studiedesign
  • Publisert i Journal of Anxiety Disorders (Elsevier, fagfellevurdert tidsskrift med høy innvirkning)

Bakgrunn

Powers & Emmelkamps metaanalyse av VRET for angstlidelser fra 2008 etablerte feltet på 13 studier. I tiåret som fulgte, utvidet VRET-forskningen seg betydelig - flere studier, flere lidelser dekket, mer mangfoldige komparatorbetingelser, og tillegg av sosial angstlidelse, PTSD og panikklidelse til det overveiende spesifikk-fobi-evidensgrunnlaget. Innen 2018-2019 var en omfattende oppdatering berettiget.

Forfatterne satte i gang å gi denne oppdateringen med en PRISMA-kompatibel metaanalyse som dekker RCT-er av VRET vs kontroll eller in vivo-eksponering på tvers av hele angstlidelsesspekteret.

Hva forskerne gjorde

Et litteratursøk identifiserte 30 randomiserte kontrollerte studier av VRET versus kontroll eller in vivo-eksponering, med totalt utvalg n=1057 deltakere. Studiefordelingen:

En tilfeldigeffektanalyse ble brukt gitt heterogenitet på tvers av lidelser og studiedesign. Hedges’ g effektstørrelse-syntese ble utført med undergruppeanalyse etter lidelsestype og komparator (venteliste vs aktiv psykoterapi vs in vivo-eksponering).

Hva de fant

Hvorfor dette er viktig

For klinikere, forskere og innkjøpsteam som siterer evidensgrunnlaget for VRET ved angst- og prestasjonsangst-tilstander, er dette den mest autoritative nyere metaanalytiske syntesen. Den store effekten vs venteliste + middels-til-stor effekt vs aktive komparatorer er begge klinisk meningsfulle. Sammen med Wechsler 2019 (doseatchet VRET vs in vivo spesifikt i fobier) og Powers & Emmelkamp 2008, danner dette den metaanalytiske ryggraden for VRET ved angst.

Forfatterskapet fortjener oppmerksomhet: Rothbaum, Emmelkamp, Carlbring og Powers - de dominerende kliniske-VRET-forskningsfigurene fra de siste to tiårene - er alle medforfattere. Denne artikkelen representerer feltets konsensusposisjon rundt 2018-2019.

Begrensninger

Implikasjoner for praksis

For klinikere som siterer evidensgrunnlaget for VRET ved angst- og prestasjonsangst-presentasjoner - inkludert logopeder som arbeider med PWS som har sosial angst-komorbiditet og stemmeklinikere som arbeider med prestasjonsangst - er dette den mest autoritative og nylige metaanalytiske syntesen tilgjengelig. Den store effekten vs venteliste (g=0,90) og middels-til-stor effekt vs aktive psykoterapi-komparatorer er begge klinisk meningsfulle størrelser. De 8 SAD/PSA-RCT-ene i poolen inkluderer Anderson 2013, Bouchard 2017, Wallach 2009 og Klinger 2005 - alle i denne Hub - pluss tilleggsstudier. For innkjøpsteam eller forskningssøknader er Carl et al. 2019 den foretrukne sitatet for 'metaanalytisk evidens for at VRET virker for angst'.

Relaterte studier

Sosial kommunikasjonTaleangstGeneralisering

VR-eksponering er like effektivt som in vivo-eksponeringsgruppeterapi for taleangst, med varige resultater

I en randomisert kontrollert studie med 97 voksne med sosial angstlidelse hvis primære frykt var offentlig tale, var åtte sesjoner med virtuell realitetseksponering like effektive som åtte sesjoner med manualbasert in vivo-eksponering i grupper. Begge aktive behandlinger overgikk venteliste på selvrapport og atferdsmessig taleoppgave, og forbedringene ble opprettholdt ved 12-måneders oppfølging.

Anderson PL et al. · 2013 Les sammendrag
TaleangstSosial kommunikasjonGeneralisering

Forhåndsregistrert tre-armet RCT: KAT med VR-eksponering var overlegen in vivo på primært sosialangstutfall - og mer praktisk for terapeuter

En forhåndsregistrert tre-armet RCT randomiserte 59 voksne med DSM-5 sosial angstlidelse til 14 ukentlige økter av KAT med VR-eksponering (n=17), KAT med in vivo-eksponering (n=22) eller venteliste (n=20). Den forhåndsspesifiserte overlegenhets-hypotesen ble bekreftet: VR-eksponering var signifikant mer effektiv enn in vivo-eksponering på LSAS-SR primærutfall ved posttest og ved 6-måneders oppfølging, og signifikant mindre tungvint for terapeuter (SWEAT: 15,24 vs 24,46). Pålitelig endring: 76,5 % VR, 68,3 % in vivo, 30,0 % venteliste.

Bouchard S et al. · 2017 Les sammendrag
TaleangstSosial kommunikasjon

Tre-arms RCT (n=60) av frittstående VR-eksponeringsterapi vs in vivo-eksponering vs venteliste for sosial angstlidelse: in vivo-eksponering var overlegen over VRET på flere sekundærutfall - det motsatte mønsteret av Bouchard 2017

Seksti deltakere diagnostisert med sosial angstlidelse ble tilfeldig fordelt til individuell virtuell realitetseksponeringsterapi (VRET), individuell in vivo-eksponeringsterapi (iVET), eller en ventelistekontroll. Begge behandlinger forbedret sosial angst-symptomer, talevarighet, opplevd stress og overbevisninger relatert til unngående personlighetsforstyrrelse versus venteliste. Imidlertid forbedret iVET (men IKKE VRET) også frykt for negativ evaluering, taleprestasjon, generell angst, depresjon og livskvalitet. iVET var overlegen over VRET på sosial angst-symptomer ved post og oppfølging og på unngående-PD-overbevisninger ved oppfølging. Ved oppfølging forble nesten alle forbedringer signifikante for iVET; for VRET forble bare den opplevde-stress-effekten.

Kampmann IL et al. · 2016 Les sammendrag
TaleangstSosial kommunikasjon

Foreløpig kontrollert studie som sammenligner VR-terapi versus gruppe-KAT for sosial fobi (n=36): begge behandlinger produserte statistisk og klinisk signifikant forbedring, med trivielle forskjeller mellom de to

Trettiseks deltakere diagnostisert med sosial fobi ble fordelt til enten virtuell realitetsterapi (VRT) ved bruk av fire virtuelle miljøer (prestasjon, intimitet, gransking, selvhevdelsessituasjoner) ELLER en kontrollbetingelse av kognitiv atferdsterapi i gruppe (KAT). Begge behandlinger varte i 12 uker og ble levert i henhold til en behandlingsmanual. Begge produserte statistisk og klinisk signifikant forbedring. Effekt-sammenligninger avslørte at forskjellene mellom VRT og den aktive gruppe-KAT-komparatoren var trivielle - etablerer VRT som et ikke-underlegent alternativ til evidensbasert gruppe-KAT for sosial fobi.

Klinger E et al. · 2005 Les sammendrag
TaleangstImplementering

Første RCT (n=25+25) som viser at forbruker-VR-maskinvare og programvare kan levere effektiv én-økts VRET for taleangst - både terapeut-ledet (d=1,67) og selv-ledet hjemme (d=1,35), med gevinster opprettholdt ved 6 og 12 måneder

Tjuefem deltakere ble randomisert til én-økts terapeut-ledet VR-eksponeringsterapi for taleangst ved bruk av forbruker-VR-maskinvare og programvare, etterfulgt av et 4-ukers internett-administrert VR-til-in-vivo-overgangsprogram; ytterligere 25 fungerte som venteliste. Terapeut-ledet VRET produserte en svært stor effekt på selvrapportert PSA (innenfor Cohens d = 1,67). Ventelisten mottok deretter internett-administrert, SELV-LEDET VRET hjemme, etterfulgt av det samme overgangsprogrammet - som produserte en stor effekt (d = 1,35). Resultater ble opprettholdt eller forbedret ved 6-måneders og 12-måneders oppfølging. Dette er den første publiserte RCT som demonstrerer at hyllevare-forbruker-VR-maskinvare og programvare kan levere effektiv PSA-eksponeringsterapi i både kliniker-overvåkede og hjemmebaserte formater.

Lindner P et al. · 2019 Les sammendrag
TaleangstGeneraliseringImplementering

Metaanalyse: VR-eksponering fungerer like godt som evidensbaserte alternativer, med et dose-respons-mønster

En kvantitativ metaanalyse av VR-eksponering for angstlidelser fant at VR-basert behandling ga store gevinster sammenlignet med venteliste, ekvivalente gevinster sammenlignet med etablerte evidensbaserte alternativer, og en tydelig dose-respons-sammenheng - flere økter ga mer nytte.

Opriş D et al. · 2012 Les sammendrag
TaleangstGeneralisering

Metaanalyse: VR-eksponeringsterapi fungerer like godt som personlig eksponering for angst

En tidlig kvantitativ metaanalyse samlet effektstørrelser på tvers av studier av VR-eksponeringsterapi for angstlidelser, og fant at VR-eksponering var like effektivt som in vivo (virkelighetsbasert) eksponering og signifikant mer effektivt enn kontrollbetingelser.

Powers MB, Emmelkamp PMG · 2008 Les sammendrag
TaleangstGeneralisering

VR-eksponering tilsvarer tradisjonell KAT for taleangst, med lavere frafall

I en RCT med 88 personer ga VR-basert kognitiv atferdsterapi for taleangst angstreduksjoner ekvivalente med tradisjonell KAT og signifikant større enn venteliste, med merkbart færre deltakere som falt ut av VR-armen.

Wallach HS et al. · 2009 Les sammendrag
TaleangstSosial kommunikasjon

PRISMA-systematisk oversikt + metaanalyse av RCT-er som sammenligner VRET med in-vivo-eksponering ved agorafobi, spesifikk fobi og sosial fobi - med likeverdig eksponeringsdose i begge armer

En forhåndsregistrert, PRISMA-kompatibel systematisk oversikt og kvantitativ metaanalyse av randomiserte kontrollerte studier som spesifikt sammenligner VR-eksponeringsterapi (VRET) med gullstandard in-vivo-eksponering ved agorafobi, spesifikk fobi og sosial fobi - med det kritiske inklusjonskriteriet at MENGDEN av eksponering skal være likeverdig i begge armer. Ved å kontrollere for eksponeringsdose tester forfatterne direkte om leveringsmodaliteten (VR vs. in-vivo) i seg selv driver eventuelle utfallsforskjeller. Oversikten dekker litteratur fram til juni 2019. Hedges' g effektstørrelsessyntese utføres på tvers av fobilidelsene, med undergruppeanalyse etter lidelse.

Wechsler TF et al. · 2019 Les sammendrag
TaleangstSosial kommunikasjonImplementering

Pilot-RCT (n=44) av kort selvstyrt virtuell virkelighet-eksponeringsterapi for sosial angstlidelse: moderate til store effekter på SAD-alvorlighet, frykt for jobbintervju og trekkbekymring, opprettholdt etter 3 og 6 måneder

Førtifire hjemmeboende eller bachelorstudent-voksne diagnostisert med sosial angstlidelse (SAD) ved bruk av Mini International Neuropsychiatric Interview ble tilfeldig fordelt til en selvstyrt VR-eksponeringsintervensjon (designet for å vare fire økter eller mer; n=26) eller en venteliste-kontroll (n=18). Utfall målt ved baseline, etter behandling, ved 3-måneders oppfølging og 6-måneders oppfølging. VR-eksponering produserte moderate til store reduksjoner i SAD-symptomalvorlighet, frykt for jobbintervju og trekkbekymring (Hedges' g = 0,54 til 1,11). Selv om mellomgruppeforskjeller i depresjon ikke var signifikante, reduserte VR-armen depresjon mens venteliste ikke gjorde det. Gevinstene ble opprettholdt ved 3- og 6-måneders oppfølging. Selvrapportert tilstedeværelse økte under behandling (g = 0,36 til 0,45); cybersyke gikk ned (g = 0,43).

Zainal NH et al. · 2021 Les sammendrag

Siter denne studien

Hvis du refererer til denne studien i arbeidet ditt, er dette de kanoniske siteringsformatene:

APA 7th
Carl, E., Stein, A. T., Levihn-Coon, A., Pogue, J. R., Rothbaum, B., Emmelkamp, P., Asmundson, G. J. G., Carlbring, P., & Powers, M. B. (2019). Virtual reality exposure therapy for anxiety and related disorders: A meta-analysis of randomized controlled trials. Journal of Anxiety Disorders. https://doi.org/10.1016/j.janxdis.2018.08.003.
AMA 11th
Carl E, Stein AT, Levihn-Coon A, Pogue JR, Rothbaum B, Emmelkamp P, Asmundson GJG, Carlbring P, Powers MB. Virtual reality exposure therapy for anxiety and related disorders: A meta-analysis of randomized controlled trials. Journal of Anxiety Disorders. 2019. doi:10.1016/j.janxdis.2018.08.003.
BibTeX
@article{carl2019,
  author = {Carl, E. and Stein, A. T. and Levihn-Coon, A. and Pogue, J. R. and Rothbaum, B. and Emmelkamp, P. and Asmundson, G. J. G. and Carlbring, P. and Powers, M. B.},
  title = {Virtual reality exposure therapy for anxiety and related disorders: A meta-analysis of randomized controlled trials},
  journal = {Journal of Anxiety Disorders},
  year = {2019},
  doi = {10.1016/j.janxdis.2018.08.003},
  url = {https://withvr.app/no/evidence/studies/carl-2019}
}
RIS
TY  - JOUR
AU  - Carl, E.
AU  - Stein, A. T.
AU  - Levihn-Coon, A.
AU  - Pogue, J. R.
AU  - Rothbaum, B.
AU  - Emmelkamp, P.
AU  - Asmundson, G. J. G.
AU  - Carlbring, P.
AU  - Powers, M. B.
TI  - Virtual reality exposure therapy for anxiety and related disorders: A meta-analysis of randomized controlled trials
JO  - Journal of Anxiety Disorders
PY  - 2019
DO  - 10.1016/j.janxdis.2018.08.003
UR  - https://withvr.app/no/evidence/studies/carl-2019
ER  -

Kjenner du til forskning som hører hjemme i denne kunnskapsbasen? Hvis en relevant fagfellevurdert studie ikke er oppført her, send referansen til hello@withvr.app. Kunnskapsbasen holdes oppdatert etter hvert som litteraturen vokser.

Finansiering og uavhengighet

Tilknytninger spenner over det etablerte VRET-forskningsmiljøet: University of Texas at Austin (Carl, Stein, Powers); San Francisco VA Medical Center; Northern California Institute for Research and Education; Baylor University Medical Center; Emory University School of Medicine (Rothbaum); University of Amsterdam (Emmelkamp); University of Regina (Asmundson); Stockholm University og University of Southern Denmark (Carlbring). Finansieringskilder ikke ekstrahert i detalj fra det tilgjengelige sammendragsutdraget. Fagfellevurdert i Journal of Anxiety Disorders (Elsevier). Ingen involvering av withVR BV i finansiering, studiedesign eller forfatterskap. Sammendrag uavhengig utarbeidet av withVR ved bruk av den publiserte fagfellevurderte artikkelen.

Sist vurdert: 2026-05-17 Neste vurdering planlagt: 2027-05-17 Vurdert av: Gareth Walkom