Denne siden er oversatt fra engelsk. Hvis noe virker rart, bytt til engelsk for originalen. Vis på engelsk.

TaleangstSosial kommunikasjon

Metaanalyse av 30 RCT-er (n=1 057): VR-eksponeringsterapi har stor effekt ved angst og er likeverdig med in-vivo-eksponering

Carl E et al. · 2019 · Journal of Anxiety Disorders · Systematisk oversikt · n = 1057 · 30 RCT-er av VRET for angst og relaterte lidelser (samlet n=1 057) · DOI
Grad av sikkerhet: Høy sikkerhet
Hvordan dette er vurdert

PRISMA-kompatibel metaanalyse av 30 randomiserte kontrollerte studier, totalt n=1 057 deltakere. Fagfellevurdert i Journal of Anxiety Disorders (Elsevier, en etablert, høyt rangert og fagfellevurdert klinisk-psykologisk publikasjon). Forfatterskapet er det etablerte VRET-forskningsmiljøet (Rothbaum, Emmelkamp, Carlbring, Powers, samt forfattere fra en nyere generasjon). Random-effects-analyse er hensiktsmessig gitt heterogeniteten på tvers av lidelser. De lidelsesspesifikke undergruppeanalysene (spesifikk fobi, SAD/PSA, PTSD, panikk) muliggjør direkte undersøkelse av effekter for sosial angst. Begrensninger som er iboende i metaanalyser: a) heterogenitet i VR-maskinvare på tvers av de samlede studiene (de fleste fra før 2019), b) risiko for publikasjonsskjevhet, c) effektstørrelser gjenspeiler aggregerte mønstre og kan skjule moderatorer på enkeltstudienivå.

Vurderingene bruker en forenklet firenivåskala (Høy, Moderat, Lav, Svært lav), basert på GRADE working group. Les mer om hvordan studier vurderes.

En oppdatert metaanalyse som utvider Powers og Emmelkamp 2008 til 30 randomiserte kontrollerte studier (n=1 057 deltakere) av virtual reality-eksponeringsterapi (VRET) for angst og relaterte lidelser. Dekning: 14 studier av spesifikke fobier, 8 av sosial angstlidelse eller prestasjonsangst, 5 av PTSD og 3 av panikklidelse. Random-effects-analysen ga en stor effektstørrelse for VRET vs. venteliste (Hedges' g = 0,90) og en middels-til-stor effektstørrelse for VRET vs. psykologiske placebobetingelser (g = 0,78); VRET og in-vivo-eksponering skilte seg ikke signifikant fra hverandre (g = -0,07). Bekrefter at VRET er et klinisk effektivt alternativ på tvers av angstlidelsesspekteret, der sosial angst og prestasjonsangst utgjør den undergruppen som er mest relevant for kommunikasjonsarbeid.

Klinisk kjernebudskap

Den enkeltstående mest omfattende nyere metaanalysen av VRET på tvers av angstlidelser. 30 RCT-er på tvers av spesifikk fobi, SAD/PSA, PTSD og panikklidelse ga en stor effekt vs. venteliste (g=0,90) og en middels-til-stor effekt vs. psykologiske placebobetingelser (g=0,78), mens VRET var likeverdig med in-vivo-eksponering (g=-0,07, ingen signifikant forskjell). SAD/PSA-undergruppen er mest relevant for SLP-arbeid med komorbid sosial angst hos PWS. Sammen med Wechsler 2019 (dosetilpasset VRET vs. in-vivo) og Powers og Emmelkamp 2008 + Opris 2012 utgjør dette den metaanalytiske ryggraden i den moderne VRET-evidensbasen. Forfatterskapet til Carl et al. omfatter Rothbaum, Emmelkamp, Carlbring og Powers - de ledende klinisk-VRET-forskningsfigurene de siste to tiårene.

Viktigste funn

  • Oppdatert metaanalyse som utvider Powers og Emmelkamp 2008 fra 13 til 30 RCT-er av VRET, med et totalt utvalg på n=1 057 deltakere
  • Lidelsesdekning: 14 studier av SPESIFIKKE FOBIER, 8 av SOSIAL ANGSTLIDELSE eller PRESTASJONSANGST, 5 av PTSD, 3 av PANIKKLIDELSE (med og uten agorafobi)
  • VRET vs. VENTELISTE: stor effektstørrelse, Hedges' g = 0,90 - direkte sammenlignbar med funnet d = 1,11 fra Powers 2008, noe som bekrefter en holdbar, stor effekt av VRET over ingen behandling
  • VRET vs. PSYKOLOGISK PLACEBO-betingelser: middels-til-stor effektstørrelse, Hedges' g = 0,78
  • VRET vs. IN-VIVO-eksponering: ingen statistisk signifikant forskjell (g = -0,07) - VRET var likeverdig med gullstandarden
  • Sterkt forfatterskapssignal: Rothbaum, Emmelkamp, Carlbring, Powers blant de navngitte forfatterne - dette er de mest siterte klinisk-VRET-forskningsfigurene de siste to tiårene; denne artikkelen representerer feltets konsensusposisjon
  • De 8 studiene av SAD/prestasjonsangst er den undergruppen som er mest relevant for klinisk beslutningstaking i kommunikasjonsarbeid (SLP med komorbid sosial angst hos PWS, stemmeklinikere med komorbid prestasjonsangst)
  • Random-effects-analyse ble brukt på grunn av heterogenitet på tvers av lidelser og studiedesign
  • Publisert i Journal of Anxiety Disorders (Elsevier, høyt rangert fagfellevurdert publikasjon)

Bakgrunn

Powers og Emmelkamps metaanalyse fra 2008 av VRET for angstlidelser etablerte feltet på grunnlag av 13 studier. I tiåret som fulgte, ekspanderte VRET-forskningen betydelig - flere studier, flere lidelser dekket, mer mangfoldige sammenligningsbetingelser, og tilføyelsen av sosial angstlidelse, PTSD og panikklidelse til en evidensbase som tidligere var dominert av spesifikk fobi. Innen 2018-2019 var en omfattende oppdatering berettiget.

Forfatterne satte seg fore å levere denne oppdateringen med en PRISMA-kompatibel metaanalyse som dekker RCT-er av VRET vs. kontroll eller in-vivo-eksponering på tvers av hele angstlidelsesspekteret.

Hva forskerne gjorde

Et litteratursøk identifiserte 30 randomiserte kontrollerte studier av VRET versus kontroll eller in-vivo-eksponering, med et totalt utvalg på n=1 057 deltakere. Studiefordelingen:

En random-effects-analyse ble brukt på grunn av heterogeniteten på tvers av lidelser og studiedesign. Effektstørrelsessyntese med Hedges’ g ble utført med undergruppeanalyse etter lidelsestype og sammenligningsbetingelse (venteliste vs. psykologisk placebo vs. in-vivo-eksponering).

Hva de fant

Hvorfor dette er viktig

For klinikere, forskere og innkjøpsteam som siterer evidensbasen for VRET ved angst- og prestasjonsangsttilstander, er dette den mest autoritative nyere metaanalytiske syntesen. Den store effekten vs. venteliste + den middels-til-store effekten vs. psykologisk placebo er begge klinisk meningsfulle, og VRET var likeverdig med in-vivo-eksponering (g = -0,07, ingen signifikant forskjell). Sammen med Wechsler 2019 (dosetilpasset VRET vs. in-vivo spesifikt ved fobier) og Powers og Emmelkamp 2008 danner dette den metaanalytiske ryggraden for VRET ved angst.

Forfatterskapet fortjener oppmerksomhet: Rothbaum, Emmelkamp, Carlbring og Powers - de dominerende klinisk-VRET-forskningsfigurene de siste to tiårene - er alle medforfattere. Denne artikkelen representerer feltets konsensusposisjon rundt 2018-2019.

Begrensninger

Implikasjoner for praksis

For klinikere som siterer evidensbasen for VRET ved angst- og prestasjonsangstpresentasjoner - inkludert SLP-er som arbeider med PWS som har komorbid sosial angst, og stemmeklinikere som arbeider med prestasjonsangst - er dette den mest autoritative og nyeste metaanalytiske syntesen som finnes. Den store effekten vs. venteliste (g=0,90) og den middels-til-store effekten vs. psykologisk placebo (g=0,78) er begge klinisk meningsfulle størrelsesordener, og VRET skilte seg ikke signifikant fra in-vivo-eksponering (g=-0,07). De 8 SAD/PSA-RCT-ene i utvalget inkluderer Anderson 2013, Bouchard 2017, Wallach 2009 og Klinger 2005 - alle i denne Hub-en - i tillegg til flere studier. For innkjøpsteam eller søknader om forskningsmidler er Carl et al. 2019 den foretrukne kilden for «metaanalytisk evidens for at VRET virker mot angst».

Relaterte studier

Sosial kommunikasjonTaleangstGeneralisering

VR-eksponering er like effektivt som in vivo-eksponeringsgruppeterapi for taleangst, med varige resultater

I en randomisert kontrollert studie med 97 voksne med sosial angstlidelse hvis primære frykt var offentlig tale, var åtte sesjoner med virtuell realitetseksponering like effektive som åtte sesjoner med manualbasert in vivo-eksponering i grupper. Begge aktive behandlinger overgikk venteliste på selvrapport og atferdsmessig taleoppgave, og forbedringene ble opprettholdt ved 12-måneders oppfølging.

Anderson PL et al. · 2013 Les sammendrag
TaleangstSosial kommunikasjonGeneralisering

Tre-armet RCT: CBT med VR-eksponering slo in-vivo-eksponering for sosial angst og var enklere for terapeuter

En forhåndsregistrert tre-armet RCT randomiserte 59 voksne med DSM-5 sosial angstlidelse til 14 ukentlige økter med CBT med VR-eksponering (n=17), CBT med in-vivo-eksponering (n=22), eller venteliste (n=20). Den forhåndsspesifiserte superioritetshypotesen ble bekreftet: VR-eksponering var signifikant mer effektiv enn in-vivo-eksponering på LSAS-SR primærutfallet ved post-behandling og ved 6-måneders oppfølging, og signifikant mindre tungvint for terapeuter (SWEAT: 15,24 mot 24,46). Reliabel endring: 76,5 % VR, 68,3 % in vivo, 30,0 % venteliste.

Bouchard S et al. · 2017 Les sammendrag
TaleangstSosial kommunikasjon

Tre-arms RCT (n=60): in vivo-eksponering var overlegen VR-eksponering for sosial angst på flere utfall

Seksti deltakere diagnostisert med sosial angstlidelse ble tilfeldig fordelt til individuell virtuell realitetseksponeringsterapi (VRET), individuell in vivo-eksponeringsterapi (iVET), eller en ventelistekontroll. Begge behandlinger forbedret sosial angst-symptomer, talevarighet, opplevd stress og overbevisninger relatert til unngående personlighetsforstyrrelse versus venteliste. Imidlertid forbedret iVET (men IKKE VRET) også frykt for negativ evaluering, taleprestasjon, generell angst, depresjon og livskvalitet. iVET var overlegen over VRET på sosial angst-symptomer ved post og oppfølging og på unngående-PD-overbevisninger ved oppfølging. Ved oppfølging forble nesten alle forbedringer signifikante for iVET; for VRET forble bare den opplevde-stress-effekten.

Kampmann IL et al. · 2016 Les sammendrag
TaleangstSosial kommunikasjon

Foreløpig kontrollert studie (n=36): VR-terapi var likeverdig med gruppe-KAT for sosial fobi, med trivielle forskjeller

Trettiseks deltakere diagnostisert med sosial fobi ble fordelt til enten virtuell realitetsterapi (VRT) ved bruk av fire virtuelle miljøer (prestasjon, intimitet, gransking, selvhevdelsessituasjoner) ELLER en kontrollbetingelse av kognitiv atferdsterapi i gruppe (KAT). Begge behandlinger varte i 12 uker og ble levert i henhold til en behandlingsmanual. Begge produserte statistisk og klinisk signifikant forbedring. Effekt-sammenligninger avslørte at forskjellene mellom VRT og den aktive gruppe-KAT-komparatoren var trivielle - etablerer VRT som et ikke-underlegent alternativ til evidensbasert gruppe-KAT for sosial fobi.

Klinger E et al. · 2005 Les sammendrag
TaleangstImplementering

Første RCT som viser at forbruker-VR gir effektiv én-økts eksponering for taleangst, i klinikk eller hjemme

Tjuefem deltakere ble randomisert til én-økts terapeut-ledet VR-eksponeringsterapi for taleangst ved bruk av forbruker-VR-maskinvare og programvare, etterfulgt av et 4-ukers internett-administrert VR-til-in-vivo-overgangsprogram; ytterligere 25 fungerte som venteliste. Terapeut-ledet VRET produserte en svært stor effekt på selvrapportert PSA (innenfor Cohens d = 1,67). Ventelisten mottok deretter internett-administrert, SELV-LEDET VRET hjemme, etterfulgt av det samme overgangsprogrammet - som produserte en stor effekt (d = 1,35). Resultater ble opprettholdt eller forbedret ved 6-måneders og 12-måneders oppfølging. Dette er den første publiserte RCT som demonstrerer at hyllevare-forbruker-VR-maskinvare og programvare kan levere effektiv PSA-eksponeringsterapi i både kliniker-overvåkede og hjemmebaserte formater.

Lindner P et al. · 2019 Les sammendrag
TaleangstGeneraliseringImplementering

Metaanalyse: VR-eksponering fungerer like godt som evidensbaserte alternativer, med et dose-respons-mønster

En kvantitativ metaanalyse av VR-eksponering for angstlidelser fant at VR-basert behandling ga store gevinster sammenlignet med venteliste, ekvivalente gevinster sammenlignet med etablerte evidensbaserte alternativer, og en tydelig dose-respons-sammenheng - flere økter ga mer nytte.

Opriş D et al. · 2012 Les sammendrag
TaleangstGeneralisering

Metaanalyse: VR-eksponeringsterapi fungerer like godt som personlig eksponering for angst

En tidlig kvantitativ metaanalyse samlet effektstørrelser på tvers av studier av VR-eksponeringsterapi for angstlidelser, og fant at VR-eksponering var like effektivt som in vivo (virkelighetsbasert) eksponering og signifikant mer effektivt enn kontrollbetingelser.

Powers MB, Emmelkamp PMG · 2008 Les sammendrag
TaleangstGeneralisering

VR-eksponering tilsvarer tradisjonell KAT for taleangst, med lavere frafall

I en RCT med 88 personer ga VR-basert kognitiv atferdsterapi for taleangst angstreduksjoner ekvivalente med tradisjonell KAT og signifikant større enn venteliste, med merkbart færre deltakere som falt ut av VR-armen.

Wallach HS et al. · 2009 Les sammendrag
TaleangstSosial kommunikasjon

Dosematchet RCT-metaanalyse: VR-eksponering likeverdig (non-inferiør) med in-vivo samlet sett, men in-vivo overgikk VR signifikant i undergruppen for sosial fobi

En forhåndsregistrert, PRISMA-tilpasset systematisk oversikt og kvantitativ metaanalyse av randomiserte kontrollerte studier som spesifikt sammenligner VR-eksponeringsterapi (VRET) med gullstandard in-vivo-eksponering for agorafobi, spesifikk fobi og sosial fobi - med det avgjørende inklusjonskriteriet at MENGDEN eksponering skal være likeverdig i begge armene. Ved å kontrollere for eksponeringsdose tester forfatterne direkte om leveringsmodaliteten (VR mot in-vivo) i seg selv driver en eventuell forskjell i utfall. Oversikten dekker litteratur til og med juni 2019. Syntese av effektstørrelser etter Hedges' g gjennomføres på tvers av fobilidelsene, med undergruppeanalyse etter lidelse.

Wechsler TF et al. · 2019 Les sammendrag
TaleangstSosial kommunikasjonImplementering

Pilot-RCT (n=44): kort selvstyrt VR-eksponering for sosial angst ga varige moderate til store gevinster

Førtifire hjemmeboende eller bachelorstudent-voksne diagnostisert med sosial angstlidelse (SAD) ved bruk av Mini International Neuropsychiatric Interview ble tilfeldig fordelt til en selvstyrt VR-eksponeringsintervensjon (designet for å vare fire økter eller mer; n=26) eller en venteliste-kontroll (n=18). Utfall målt ved baseline, etter behandling, ved 3-måneders oppfølging og 6-måneders oppfølging. VR-eksponering produserte moderate til store reduksjoner i SAD-symptomalvorlighet, frykt for jobbintervju og trekkbekymring (Hedges' g = 0,54 til 1,11). Selv om mellomgruppeforskjeller i depresjon ikke var signifikante, reduserte VR-armen depresjon mens venteliste ikke gjorde det. Gevinstene ble opprettholdt ved 3- og 6-måneders oppfølging. Selvrapportert tilstedeværelse økte under behandling (g = 0,36 til 0,45); cybersyke gikk ned (g = 0,43).

Zainal NH et al. · 2021 Les sammendrag

Relaterte blogginnlegg

Exposure Therapy for Social Anxiety: A Practical Guide to Running Graded Exposure

How exposure therapy for social anxiety actually works, the real-world problems of grading, repeating, and assigning exposure, and where controllable VR practice fits, written for the clinicians who run it.

11 min read Les artikkel

Siter denne studien

Hvis du refererer til denne studien i arbeidet ditt, er dette de kanoniske siteringsformatene:

APA 7th
Carl, E., Stein, A. T., Levihn-Coon, A., Pogue, J. R., Rothbaum, B., Emmelkamp, P., Asmundson, G. J. G., Carlbring, P., & Powers, M. B. (2019). Virtual reality exposure therapy for anxiety and related disorders: A meta-analysis of randomized controlled trials. Journal of Anxiety Disorders. https://doi.org/10.1016/j.janxdis.2018.08.003.
AMA 11th
Carl E, Stein AT, Levihn-Coon A, Pogue JR, Rothbaum B, Emmelkamp P, Asmundson GJG, Carlbring P, Powers MB. Virtual reality exposure therapy for anxiety and related disorders: A meta-analysis of randomized controlled trials. Journal of Anxiety Disorders. 2019. doi:10.1016/j.janxdis.2018.08.003.
BibTeX
@article{carl2019,
  author = {Carl, E. and Stein, A. T. and Levihn-Coon, A. and Pogue, J. R. and Rothbaum, B. and Emmelkamp, P. and Asmundson, G. J. G. and Carlbring, P. and Powers, M. B.},
  title = {Virtual reality exposure therapy for anxiety and related disorders: A meta-analysis of randomized controlled trials},
  journal = {Journal of Anxiety Disorders},
  year = {2019},
  doi = {10.1016/j.janxdis.2018.08.003},
  url = {https://withvr.app/no/evidence/studies/carl-2019}
}
RIS
TY  - JOUR
AU  - Carl, E.
AU  - Stein, A. T.
AU  - Levihn-Coon, A.
AU  - Pogue, J. R.
AU  - Rothbaum, B.
AU  - Emmelkamp, P.
AU  - Asmundson, G. J. G.
AU  - Carlbring, P.
AU  - Powers, M. B.
TI  - Virtual reality exposure therapy for anxiety and related disorders: A meta-analysis of randomized controlled trials
JO  - Journal of Anxiety Disorders
PY  - 2019
DO  - 10.1016/j.janxdis.2018.08.003
UR  - https://withvr.app/no/evidence/studies/carl-2019
ER  -

Kjenner du til forskning som hører hjemme i denne kunnskapsbasen? Hvis en relevant fagfellevurdert studie ikke er oppført her, send referansen til hello@withvr.app. Kunnskapsbasen holdes oppdatert etter hvert som litteraturen vokser.

Finansiering og uavhengighet

Tilknytningene spenner over det etablerte VRET-forskningsmiljøet: University of Texas at Austin (Carl, Stein, Powers); San Francisco VA Medical Center; Northern California Institute for Research and Education; Baylor University Medical Center; Emory University School of Medicine (Rothbaum); University of Amsterdam (Emmelkamp); University of Regina (Asmundson); Stockholm University og University of Southern Denmark (Carlbring). Finansieringskilder ble ikke trukket ut i detalj fra det tilgjengelige sammendragsutdraget. Fagfellevurdert i Journal of Anxiety Disorders (Elsevier). Ingen involvering fra withVR BV i finansiering, studiedesign eller forfatterskap. Sammendraget er utarbeidet uavhengig av withVR med utgangspunkt i den publiserte fagfellevurderte artikkelen.

Changelog

Sist vurdert: 2026-05-17 Neste vurdering planlagt: 2027-05-17 Vurdert av: Gareth Walkom